lsj123

Nå skal jeg sammenlikne de to tekstene Eg står her og skal slå opp med ei jente og Victoria av Rune Belsvik og Knut Hamsun.

Eg står her og skal slå opp med ei jente er en novelle fra nyere tid (1981) og Victoria et utklipp fra en roman fra 1898. Derfor er de to tekstene ganske forskjellige sånsett, men jeg ser en likhet. De handler tross alt begge om en gutt og en jente. I begge tekstene dukker det mye opp dette med forskjeller som at Johannes er Møllerens sønn og Victoria datter på herregården. Men når det gjelder Svein og Lise er det mer forskjeller som i hvordan man ser på ting. Eks: Det med Lise sitt røde silkesjal som blafret så fint i vinden og som egentlig var for at faren hadde slått henne og Svein hadde sett dette sjalet ligge dødt med trusa hennes. Dette viser jo forskjeller på løgn og sannhet.

Selvom Knut Hamsuns tekst ikke ender slik  hvis man leser hele romanen, så ender begge på en ganske lik måte. For Svein går det opp noe for han, som skildres med at det blir kalt, da det er Lise som gjør det slutt og ikke han. Hos Johannes og Victoria er alt vakkert og mystisk, men ender med at hun aldri skulle få vite at diktene var til henne, men allikevel med et lite håp som at det er håp for Svein å forandre seg når han vet.

-Lisbet♥

♣Språklige virkemidler:

Det er noe dialog i teksten,men teksten er en fortellende tekst i perfektum som ikke foregår i tankereferat, men noen som forteller om personene. Det er et vakkert eldre språk som blir brukt.

♣Litterære virkemidler:

Spesiellt mot slutten skjønner man liksom på en måte at det vil bli de to. Det er allerede tydelig at begge har interesse for hverandre, men da han skriver:

Hun skulle bare vite at det var til henne og ingen annen han hadde skrevet dikt, endog den natten, endog det til myrånden Hun skulle aldri få vite det.

Og det så skrive at hun aldri skulle få vite det, føler jeg tolkes som at det vil ende med at hun får vite det, spesiellt siden det har kommet opp tidligere i teksten at det er noe spesiellt med disse diktene og at hver en av de er til henne, tolker jeg som en form for frampek.

.

Det er også noen gjentakelser i denne teksten som da Johannes tar av seg lua, og det kan jo også være et slags symbol for hans indre og hans høflighet. Det er også gjentatte ganger han hjelper disse slottsbarna og gjentatte ganger at han spør forskjellige ting, om han kan vise dem. Ellers er det ingen metaforer eller noe slikt jeg kan finne.

-Lisbet♥

Victoria er ti år gammel . Hun er jo den ene som ser  Johannes for den han er. Alle de andre slottsbarna går i høye støvler, mens Victoria brukte ørsmå sko og måtte løftes i land. Victoria svarte noen ganger på det Johannes sa, og sprang etter da han hadde gitt opp etter all avvisningen etter hva han desperat ville vise dem, som trolig var for å være nær Victoria.

Da hun var blitt eldre hadde hun fått øyenbryn som nesten løpte sammen over nesen hennes som to fløyelslinjer, og øynene hennes hadde blitt enda mørkere mørkeblå.

-Lisbet♥

Som sagt er jo Johannes møllerens sønn mens Victoria er datter på herregården, et hvitmalt trebygg i det grønne landskapet, som kunne minne om et lite slott, og slottet ble det kalt. Derfor er de altså fra to helt forskjellige familier. Miljøet ligger ganske landlig med vann, skog og fjell.

Johannes er ganske hjelpsom av seg. Eks. at han hjelper slottsbarna opp i båten. Og når Victoria skulle bæres i land, tilbød han seg:

“Skal jeg bære deg?”

Men da var det en mann i konfirnasjonsalderen som svarte:

“Må jeg?” ,

som om han ble spurt liksom. Han løfter henne i sine armer mens Johannes fulgte med som vanelig, og han andre som heter Otto sa:

“Ja- nå passer du vel båten, hva han enn heter?

Johannes ble flere ganger sett ned på for å være Møllerens sønn! Flere år etter har han gode eksamener og skriver masse dikt. Han hadde et godt øye til Victoria selvom alle så ned på han, så gjorde ikke Victoria dette. Han var alltid en høflig kar som hilste med lua. Victoria skulle bare visst at alle diktene, hver eneste ett, var tilegnet henne.

-Lisbet♥

Teksten handler om Johannes og Victoria . Victoria er ti år og datter på herregårde. Johannes er sønn av Mølleren og de to møtes og faller en slags skjult interesse for hverandre. Johannes hjelper møter opp ved bryggen og hjelper slottsbarna i båten.

Flere år etter hadde båten til slottsbarna, støtt. De ropte om hjelp. Johannes dagdrømmer at han hjelper dem, og at Victoria kaster seg for føttene hans og takker og at han liksom svarer:

“Ingenting å takke for, det var bare min plikt. Gå fritt hvor dere vil i mine land”.

Deretter fortsetter ha å dagdrømme ville drømmer hvor Victoria elsker Johannes og bønnfaller om å gjøre henne til slavinne mens hun gråter av kjærlighet. Da skjønner man med en gang hva Johannes ønsker. Han hjelper dem så ut av båten. Da har alle kommet opp på land. Han får ansvaret over båten, men vil heller vise dem hvor de kan finne bringebær. Han begynner å lokke mer om hvor det er muslinger, til slutt foreslår han at han kan gå opp i fjellet og trille ned en svær stein ned i sjøen, så de kan se på. Jeg ser på dette som en desperat holdning til å komme nærere Victoria, og det fortsetter masse utover i teksten. Spenningen kommer når han får møte Victoria på nytt.

-Lisbet♥

Teksten heter <<Victoria>>, av Knut Hamsun.Den er skrevet i 1898 og tilhører den litterære perioden: nyromantikken. I Nyromantikken er det mye romantikk, men alt skal være så flott.I nyromantikken er det veldig viktig å ta vare på det nasjonale.

Knut Hamsun het opprinnelig Knut Pedersen. Han var en respektert forfatter fra Lom i Gudbrandsdalen. Det ble tungt for mange da han sympatiserte med nazismen når hitler fikk makt i Tyskland, så etter krigen ble han dømt for landsvik.

Teksten er bygget opp av beskrivende setninger hvor man får et lite hint av handlingen fra selve navnet på teksten. Teksten bygges mer og mer opp etterhvert som man leser. Lengden kan ikke fortelle noe om denne teksten, for det er et utdrag av en roman. Men man kan også gjenkjenne at det er en roman på at det er vanlige, greie setninger, en handling som bygges mer opp med et tema hvor det også beskrives mye av det som skjer rundt handlingen om Victoria og Johannes også, som er hovedpersonene i teksten. Handlingen bygger seg jo opp, og det er heller ingen uventa slutt, så i tillegg til at det er skrivet i informasjonen at det er en roman, skal det ikke være vanskelig å skjønne heller.

-Lisbet♥

Dette er fjerde og siste del av analysen av: Eg står her og skal slå opp med ei jente.
Jeg oppfatter at forfatteren vil si noe om at alt ikke alltid er som man forventer. Samtidig vil han skildre den selvopptatte måten gutter ofte kan tenke på, for det har jeg lest at han selv har sagt. Man skal ikke tenke for høyt om seg selv, for man er som regel ikke alene om å ha meninger om en sak selv om det ikke er slik at alle forteller alle meningene man har. Så man kan jo ende opp med å bli overrasket, for man kan ikke vite hva andre tenker! 

Jeg oppfattet teksten med et veldig bra skrivespråk. Mye fordi det var så direkte. Men det var litt ekkelt å lese alle de sterke meningene samtidig mens hun ble liksom en som ikke skulle vite noenting om hva han egentlig mente. Jeg synes det er ekkelt at man faktisk kan bli lurt på den måten. Han blir liksom kvalm og føler avsky mot kjærsten sin, men hva vet vel hun om det? Derfor likte jeg veldig godt at det kom en uvanta slutt som skulle få han til å skjønne dette. Det avslutter med at det blir jo plutselig kaldt. Så det største poenget å få frem med denne teksten er hvor farlig andres tanker kan være, for man kan bli så grundig lurt og at man må ikke tro for høyt om seg selv.

-Lisbet♥

♣Språklige virkemidler:

Det er ikke så mye dialog i teksten, for hvis det er en setning om at noe blir sagt, er det bare en tanke/forestilling uten svar. Derfor består det vel egentlig i grunn nesten kun av tankereferat. Det er en nynorsk tekst.

♣Litterære virkemidler:

I teksten er det mye sammenlikninger om sannhet og ikke sannhet. Hvordan ting virker og hvordan ting er. Det er ingen type symboler eller frampek eller form for slike ting som jeg finner i teksten. Men det er en metafor hvor han skriver:

“Sjå, der kjem ho. Med sola rett i ansiktet”.

-Lisbet ♥

Jenta heter Lise. Hun er fin med stilettskoene og sminken. Hun bruker det røde silkesjalet som blafrer i vinden. Hun har alltid med seg en pakke Malbro og Sorbits i jakkelomma si. Hver gang hun blåser røyken ut, løper det et tankefullt utrykk over ansiktet hennes. Det røde silkesjalet som blafra i vinden var ikke et tilfeldig sjal hun brukte for ingenting. Hun måtte skjule merkene hun hadde etter at faren hadde slått henne så hardt at hun hadde merker lenge etterpå. Han følte at absolutt alt var avslørt. Han hadde sett det røde silkesjalet ligge dødt med trusa hennes. Kjent lukta av halsen hennes og lukta etter henne på do hvor det kun alltid bare var en søt mild lukt igjen etter henne. Han er ikke interessert mer og ser henne som en som bare har de klumstete stega med trang olabukse som juger innmari om det som er inni. Han er lei.

Denne gutten og hovedpersonen heter Svein. Her er det ikke noe særlig beskrivelse av hvordan han ser ut, men så går det jo også gjennom hans tankegang. Han virker rett og slett som en egoistisk type som ikke ser ting fra flere vinkler eller andres synspunkt. Han mener blant annet at Lise for eksempel at Lise også er i veien for at han kan få kontakt med andre jenter. Han tenke og tenker om sine meninger, og trur at Lise trur og mener at alt er perfekt mellom de.

Da Lise kommer med de klumsete stega sine, ser han en selvsikker jente som kommer med sola rett i ansiktet. De skal dra på en fest sammen. Ikke vet Lise at han skal slå opp. Hun går der strålende fornøyd og tror at alt er greit. Men noe er annerledes. Det er ikke bare det at hun har fått seg nye øredobber. Hun smiler visst ikke lenger heller. Hun er helt fjern. Noe er galt og Svein blir redd. Så sier Lise det som snur alt på hodet. Så skjønner han hvor innbilsk han har vært. Han trudde at hun mente alt var greit. Det var jo liksom han som skulle slå opp. Det blir plutselig kald. Det ble ikke som han trudde. Det hadde aldri vært som han trudde.

-Lisbet♥

Teksten handler om en gutt som skal slå opp med en jente, og teksten heter som sagt: <<Eg står her og skal slå opp med ei jente>>, av Rune Belsvik. Han har skrevet denne teksten som er fra novellesamlingen: kram snø som ble gitt ut i 1981. Teksten er skrevet i den litterære perioden i modernisme/nyere tider eller nyromantikken.

Teksten er bygd opp av korte enkle avsnitt og korte enkle setninger og det er ofte brukt bare et ord så punktum.Det er veldig masse punktum i teksten for at det skal virke mer direkte også. Alt han skriver er veldig ærlig og direkte.

                                     Eks: “Og når eg svarar det, lyg eg. For eg er rett og slett ikkje interessert i henne meir. Eg er lei henne. Berre måten ho går på. Dei klumsete stega på dei nålespisse stilettskorne. Eg vert kvalm av det. Det raude silkesjalet ho har kring halsen. Blafrar liksom tilfeldig i vinden”. 

Det er ikke en lang tekst. Du blir dratt inn i denne ærlige tankegangen til han gutten som skal slå opp med jenta. Hele teksten handler om det, så kommer det plutselig en helt uventa slutt. Dette tyder veldig på at det er en novelle. Så hele teksten handler liksom om dette . Når han kommer i skole gården, så sier han det han sier når han forteller en løgn. Han skal si:

“Det e ikkje nåken andre, Lise. Da e ikkje da. Alt er så fint mellom oss. Men eg treng bere å vera åleine litt”.

Egentlig er han lei av hele henne. Føler at han har avslørt alt om ho. Tidligere trudde han at tillome at sminken var en naturlig del av henne. Nå føler han at han rett og slett blir kvalm av de klumsete stega og hele henne.

-Lisbet ♥